HverdagsøkonomiSlik snakker du med barna om penger
Snakk om penger tidlig, konkret og i hverdagen: i butikken, ved lommepenger og ved store kjøp. Slik tilpasser du samtalen til barnets alder.
Lesetid 5 min
Hverdagsøkonomi
Strømregningen er høy – slik fordeler du den over året
Jacob HartmannPublisert 8. oktober 2026Lesetid 5 min
Kort fortalt
Den enkleste måten å fordele strømregningen over året på er å regne ut hva strøm og nettleie kostet dere de siste tolv månedene, dele summen på tolv og overføre det beløpet til en egen strømkonto hver måned. Om sommeren, når regningene er lave, vokser kontoen. Om vinteren tar dere av det som er spart opp, og januarregningen blir ikke en krise.
Strømprisordningene gjør ikke dette for deg. Med Norgespris betaler du en fast pris på 40 øre per kWh før merverdiavgift ut 2026, men forbruket er fortsatt mye høyere om vinteren, så regningen svinger likevel. Med strømstøtte dekker staten 90 prosent av prisen over 77 øre per kWh før merverdiavgift, men du betaler resten, og regningen følger både pris og forbruk.
En tenkt husstand med 18 000 kr i årlige strømutgifter setter av 1 500 kr i måneden. Det er hele hemmeligheten. Resten handler om å justere beløpet en gang i året og å holde pengene unna andre formål.
Hvorfor regningen svinger
Vinteren betaler for hele året
Strømregningen svinger av to grunner: forbruket og prisen. Forbruket stiger når det blir kaldt og mørkt, fordi oppvarming, varmtvann og lys trekker mer. Prisen per kWh varierer med markedet, med mindre du har valgt Norgespris eller en fastprisavtale.
Derfor kan to regninger fra samme hus være svært ulike. En sommerregning kan være noen hundrelapper, mens en regning fra januar kan være flere ganger så høy. Det er ikke regningen i seg selv som er problemet, men at den kommer i måneder der mye annet også koster, rett etter jul.
Løsningen er å slutte å se på hver regning for seg og i stedet se på hele året. Da blir strøm en fast utgift i budsjettet, akkurat som husleie og forsikring. Har du allerede en regning du ikke klarer, bør du kontakte strømselskapet og be om betalingsutsettelse før forfall.
Myter og fakta
Fem misforståelser om strømregningen
Ordningene for strømpris har endret seg mye de siste årene. Her er det som gjelder i 2026.
Myte 01
Med Norgespris blir regningen lik hver måned.
At fast pris betyr fast beløp.
Fakta
Prisen er fast, forbruket er det ikke.
Norgespris gir 40 øre per kWh før merverdiavgift for de første 5 000 kWh i måneden ut 2026. Bruker du tre ganger så mye strøm i januar som i juli, blir også den delen av regningen omtrent tre ganger så høy.
Myte 02
Strømstøtten tar hele toppen.
At staten betaler alt over en viss pris.
Fakta
Du dekker fortsatt en del selv.
I 2026 dekker strømstøtten 90 prosent av den delen av spotprisen som er over 77 øre per kWh før merverdiavgift, for de første 5 000 kWh i måneden. Resten av prisen, påslaget og hele nettleien betaler du selv, så høye måneder merkes fortsatt.
Myte 03
Du kan få både Norgespris og strømstøtte.
At ordningene kan kombineres.
Fakta
Du må velge én av dem.
Velger du Norgespris, mister du retten til strømstøtte i samme periode. Bestillingen kan angres innen 14 dager, men deretter er målepunktet bundet ut prisperioden. Sammenlign derfor hva som passer forbruket ditt før du bestemmer deg.
Myte 04
Fastpris er den tryggeste avtalen.
At fast pris alltid lønner seg i lengden.
Fakta
Trygghet har en pris.
En fastprisavtale gir forutsigbar pris, men Forbrukerrådet påpeker at bindingstiden ofte er lang, og at de som har hatt fastpris, historisk har betalt noe mer. Les vilkårene nøye, særlig hva det koster å komme ut av avtalen.
Myte 05
Lave sommerregninger er penger spart.
At det som ikke går til strøm, kan brukes.
Fakta
Det er vinterens penger.
Pengene du slipper å bruke på strøm om sommeren, trengs når forbruket stiger igjen. Bruker du dem på ferie og uteliv, står du uten buffer når de store regningene kommer. Sett dem heller av på en egen konto.
Gjør det selv
Lag din egen strømutjevning på ti minutter
Du trenger ikke vente på at strømselskapet tilbyr en jevn betalingsordning. Det kan du lage selv i nettbanken.
Finn årskostnaden. Logg inn hos strømselskapet og nettselskapet, og legg sammen alle regninger fra de siste tolv månedene. Får du én samlet regning, er jobben enda enklere. Si at summen blir 18 000 kr.
Del på tolv. 18 000 kr fordelt på tolv måneder er 1 500 kr. Legg gjerne på litt ekstra hvis prisene har steget eller du har fått flere i husstanden.
Sett opp en fast overføring. Opprett en egen konto og overfør 1 500 kr dit på lønningsdagen. Legg strømregningene på avtalegiro fra denne kontoen. Om sommeren bygger saldoen seg opp, om vinteren går den ned.
Juster én gang i året. Se på saldoen etter vinteren. Er den i minus, øker du beløpet litt. Står det mye igjen, kan du senke det. Sett gjerne inn strømkontoen som en egen linje i budsjettet ditt, så ser du den sammen med de andre faste utgiftene.
Spørsmål og svar
Spørsmål om strømregning og strømstøtte
Korte svar om ordningene i 2026 og om å jevne ut regningen selv.
Hva koster Norgespris med merverdiavgift?
Prisen er 40 øre per kWh uten merverdiavgift. Med 25 prosent merverdiavgift blir det 50 øre. I områder uten merverdiavgift på strøm betaler du 40 øre.
Hvor lenge gjelder Norgespris?
Prisen på 40 øre gjelder fra 1. oktober 2025 til 31. desember 2026. Velger du ordningen, er du bundet ut denne perioden.
Hvem kan få strømstøtte i 2026?
Husholdninger som ikke har valgt Norgespris. Staten dekker 90 prosent av spotprisen over 77 øre per kWh før merverdiavgift, for de første 5 000 kWh hver måned.
Er det smart å betale strømmen med kredittkort?
Bare hvis du betaler hele fakturaen ved forfall. Blir strømregningen stående på kortet, betaler du høy rente på en utgift som kommer igjen hver måned.
Hvor mye bør jeg sette av første år?
Bruk årskostnaden fra de siste tolv månedene som utgangspunkt. Har du ikke tall, kan du spørre strømselskapet om forbruket på adressen eller starte med et forsiktig anslag.
Hva gjør jeg hvis jeg ikke klarer regningen?
Ta kontakt med strømselskapet før forfall og be om å dele opp eller utsette betalingen. NAV kan i noen tilfeller hjelpe med nødvendige utgifter.
Kontrollert innhold
Faglig ansvarlig
Jacob Hartmann
Eier av Lacuna Digital ApS, som driver Privatlånet
Jacob Hartmann har kontrollert satsene for Norgespris og strømstøtte i 2026 mot forskriftene og regnestykket for utjevning.
HverdagsøkonomiPersonlig økonomi
Eier og daglig leder i Lacuna Digital ApS · Arbeider med lånesammenligning og forbrukerøkonomi
Oppdatert: oktober 2026·Tall og regler er kontrollert mot offentlige kilder som Finanstilsynet, Lovdata, NAV og Forbrukerrådet.
Gjør strømmen til en fast utgift
Budsjettmalen vår hjelper deg å sette av riktig beløp til strøm og andre regninger som svinger gjennom året.
Lån koster penger. Sett opp et budsjett og vurder om du kan betale tilbake før du sier ja til et tilbud.
Dette kan også interessere deg
Hverdagsøkonomi
HverdagsøkonomiHvor mye bør du ha på sparekonto som 30-åring?
Som 30-åring bør du ha minst tre måneders nødvendige utgifter på sparekonto, pluss egne kontoer for mål du sparer til. Slik regner du ut ditt eget tall.
Lesetid 4 min
HverdagsøkonomiFørste leilighet: kostnadene ingen nevner
Dokumentavgift, tinglysing, depositum, forsikring og møbler kommer på toppen av prisen. Se hva første leilighet egentlig koster – enten du kjøper eller leier.
Lesetid 5 min