Lånesvindel – de vanligste triksene og hvordan du avslører dem
Svindlere lover lån som aldri kommer, eller tar opp lån i ditt navn. Lær tegnene.
- Syv kjente svindeltyper
- Tiltak time for time
- Hvem du kontakter
- Råd fra politiet
Få alltid minst 3 lånemuligheter fra våre partnere
Minst 3 tilbud fra anerkjente banker og finansagenter på én søknad
Hva er lånesvindel?
Lånesvindel.
Lånesvindel er bedrageri der kriminelle enten lurer deg til å betale for et lån som aldri kommer, eller tar opp lån i ditt navn med identiteten eller BankID-en din.
Svindel med lån har to hovedformer. I den ene er du kunden som blir lurt: du søker et lån, får et tilbud som ser ekte ut, og blir bedt om å betale et gebyr eller sende dokumenter før pengene kan utbetales. Lånet kommer aldri, og pengene du har betalt, er borte.
I den andre er du offeret uten å vite det. Noen får tak i personopplysningene eller BankID-en din og søker lån i ditt navn. Ofte oppdager du det først når den første fakturaen kommer, eller når du selv søker kreditt og får avslag.
Felles for begge er at svindlerne bruker tidspress, kjente navn og troverdige meldinger. Politiet og bankene gir samme råd: del aldri BankID, passord eller koder, og ta kontakt med banken din gjennom de offisielle kanalene hvis noe virker rart.
Kjenn igjen svindelen
Syv vanlige former for lånesvindel
Metodene endrer seg, men grunnmønstrene er de samme år etter år. Kjenner du dem igjen, er det mye vanskeligere å lure deg.
01Gebyr før utbetaling
Du betaler, men lånet kommer aldri
1 min
Du får innvilget et lån, ofte etter å ha fått avslag andre steder. Før pengene kan utbetales, må du betale et «etableringsgebyr», en «forsikring» eller et «depositum». Når du har betalt, dukker det opp nye krav, eller kontakten forsvinner. En lovlig långiver krever ikke at du overfører penger for å få lånet utbetalt.
02Falske långivere og kopierte nettsider
Navnet ligner, adressen gjør det ikke
1 min
Svindlerne lager nettsider som ligner en kjent bank eller låneformidler, med logo, kundeomtaler og et organisasjonsnummer som kan tilhøre et ekte selskap. Forskjellen ligger i nettadressen, telefonnummeret og kontonummeret. Slå alltid opp selskapet i Finanstilsynets register og bruk kontaktopplysningene derfra. Svindlerne bytter ofte nettadresse når de blir avslørt.
03Lån via sosiale medier
Grupper der privatpersoner låner ut
1 min
Finanstilsynet har advart mot grupper og sider på Facebook der privatpersoner tilbyr lån. Der er rentene og gebyrene ofte høye, forbrukervernet svakt og faren for svindel stor. Har du det vanskelig økonomisk og vurderer et slikt lån, er gratis økonomi- og gjeldsrådgivning fra NAV et tryggere sted å starte.
04Lån tatt opp i ditt navn
ID-tyveri med stjålet eller lånt BankID
1 min
Med personnummer, BankID og noen falske opplysninger om inntekt kan svindlere søke lån hos flere banker samtidig. Pengene sendes videre før du merker noe. Tegnene er brev om lån du ikke kjenner, avslag på kreditt du burde fått, eller nye poster i Gjeldsregisteret. Jo tidligere du oppdager det, desto lettere er det å stoppe pengene.
05Falsk bank eller politi på telefonen
De ber deg godkjenne «for sikkerhets skyld»
1 min
Noen ringer fra et nummer som ser ut som bankens, og sier at kontoen din er angrepet. For å «sikre» pengene ber de deg logge inn, lese opp koder eller godkjenne noe i BankID-appen. I virkeligheten signerer du et lån eller en overføring. Politiet og banken ber deg aldri om dette på telefon. Les mer om BankID-svindel.
06Lån ut kontoen din
Lettjente penger som gjør deg til medskyldig
1 min
Du blir tilbudt penger for å ta imot et beløp på kontoen din og sende det videre, eller for å låne bort BankID-en din. Det kalles å være pengemuldyr. Pengene kommer ofte fra svindel, og politiet advarer mot å la seg bruke på denne måten. Lån som tas opp med din BankID, kan dessuten bli et problem for deg.
07Kjærlighet som ender med lån
Nær kontakt, så en akutt pengekrise
1 min
En du har blitt kjent med på nett, bygger opp tillit over uker eller måneder. Så oppstår en krise: en sykdom, en tollregning, en fastlåst arv. Når dine egne penger er brukt opp, blir du oppfordret til å ta opp lån. Politiet ber deg være skeptisk når kjærlighet, investeringer og penger blandes.
Myter og fakta
«Det skjer ikke meg» – fem myter om lånesvindel
De fleste som blir lurt, trodde de ville gjennomskue svindelen. Disse antakelsene er det svindlerne utnytter.
Jeg ville kjent igjen en svindler.
Dårlig språk og rare numre avslører dem.
Svindlere ser ofte helt ekte ut.
Politiet advarer om at svindlere forfalsker telefonnumre, e-postadresser og SMS-avsendere. BankID påpeker at språket gjerne er plettfritt. Det er innholdet du skal reagere på, særlig krav om koder, penger eller hast.
Ringer banken, er det trygt å bekrefte.
At en ansatt i banken trenger kodene dine.
Banken ber deg aldri om BankID-koder.
Ingen seriøs bank, politibetjent eller BankID-ansatt spør etter passordet eller kodene dine – hverken på telefon, SMS eller e-post. Blir du bedt om det, legg på og ring banken selv på nummeret som står på kortet eller i nettbanken.
Et ekte organisasjonsnummer betyr et ekte selskap.
At nummeret på nettsiden beviser alt.
Nummeret kan være kopiert.
Svindlere låner gjerne navnet og organisasjonsnummeret til et ekte selskap. Sjekk derfor konsesjonen i Finanstilsynets register og bruk telefonnummer og nettadresse derfra, ikke fra annonsen eller meldingen du fikk.
Et lån i mitt navn må jeg betale.
At signaturen med BankID binder deg uansett.
Långiveren må bevise at du samtykket.
Nekter du for å ha signert, er det långiveren som har bevisbyrden etter finansavtaleloven. Bruk av BankID-en din alene holder ikke som bevis. Si fra skriftlig med en gang, og legg ved kopi av anmeldelsen til politiet.
Det er ingen vits å anmelde.
At politiet uansett ikke gjør noe.
Anmeldelsen styrker saken din.
Politiet anbefaler å anmelde så fort som mulig. En anmeldelse dokumenterer hva som har skjedd og når, noe du trenger når du skal bestride et lån, kreve erstatning eller klage til banken.
Hvis du er lurt
De første timene etter lånesvindel – steg for steg
Jo tidligere du handler, desto større er sjansen for å stoppe pengene og begrense skaden. Gjør stegene i denne rekkefølgen, og noter tidspunktet for hver samtale.
Ring banken din
Be dem stanse overføringer og sperre kort.
Les merSkjul
Har penger nettopp blitt overført, anbefaler politiet å ringe banken umiddelbart og forsøke å stanse overføringen. Bruk nummeret på kortet eller i nettbanken, aldri et nummer du har fått av den som kontaktet deg. Fortell hva som har skjedd, og be om at kort og nettbank sperres midlertidig.
Sperr eller endre BankID
Hindre at den brukes igjen.
Les merSkjul
Har du gitt fra deg passord eller koder, be banken sperre BankID-en med en gang. Mistenker du bare at passordet er lekket, kan du selv endre det i BankID-appen eller nettbanken. Avvis alle innlogginger og signeringer i appen som du ikke har startet selv.
Kontakt långiveren
Si fra om lån du ikke har tatt opp.
Les merSkjul
Har noen tatt opp lån i ditt navn, kontakt långiveren skriftlig og si at du ikke har inngått avtalen. Be dem stoppe utbetalingen hvis den ikke har skjedd, og stanse alle krav mot deg. Det er långiveren som må bevise at du faktisk samtykket til lånet.
Sett kredittsperre
Gjør det vanskeligere å ta opp nye lån.
Les merSkjul
En kredittsperre hindrer at kredittopplysningsforetak utleverer opplysninger om deg ved vanlige søknader, så nye lån blir vanskeligere å få i ditt navn. Du kontakter hvert foretak direkte og legitimerer deg med elektronisk ID. Sperren skal være gratis, og du kan oppheve den når du vil.
Sjekk Gjeldsregisteret
Se om det finnes flere lån.
Les merSkjul
Logg inn i Gjeldsregisteret med ID-porten og se gjennom all usikret gjeld som er registrert på deg, som forbrukslån og kredittkort. Innsynet er gratis. Finner du lån eller kort du ikke kjenner igjen, kontakter du finansforetaket som har registrert dem.
Anmeld til politiet
Digitalt på politiet.no.
Les merSkjul
Du kan anmelde bedrageri og ID-tyveri digitalt på politiet.no. Beskriv hendelsen så detaljert du kan, med datoer, beløp, kontonumre og navn som ble brukt. Er du usikker på om du bør anmelde, kan du ringe 02800. Ved akutt fare ringer du 112.
Samle dokumentasjon
Skjermbilder, meldinger og kontoutskrifter.
Les merSkjul
Ta vare på SMS-er, e-poster, samtalelogg, skjermbilder av nettsider og kontoutskrifter som viser overføringene. Slett ingenting, selv om det er ubehagelig å se på. Politiet påpeker at du må kunne dokumentere tapet og hvordan det henger sammen med hendelsen hvis du vil kreve erstatning.
Klag og følg opp
Skriftlig til banken, deretter klageorgan.
Les merSkjul
Mener du at banken eller långiveren bør dekke tapet, klag skriftlig og legg ved anmeldelsen. Banken skal svare skriftlig og sende et foreløpig svar hvis det tar mer enn 15 virkedager. Får du ikke medhold, kan du gå videre til Finansklagenemnda.
Kontaktliste
Hvem du kontakter for hva ved lånesvindel
Ulike instanser har ulike roller. Tabellen viser hvem som kan gjøre hva, slik at du ikke bruker tid på feil sted når hvert minutt teller.
- Banken din
- Første telefon når penger er overført eller BankID er misbrukt. Banken kan forsøke å stanse overføringer, sperre kort og nettbank og sperre BankID-en. Ring nummeret på kortet eller i nettbanken.
- Långiveren som har utbetalt lånet
- Hvis lån er tatt opp i ditt navn. Si skriftlig fra om at du ikke har inngått avtalen, og be om at utbetaling og innkreving stanses mens saken undersøkes.
- Politiet
- Anmeldelse av bedrageri og ID-tyveri, digitalt på politiet.no. Ring 02800 for veiledning når det ikke haster, og 112 hvis noen er i akutt fare eller svindlerne står på døren.
- Kredittopplysningsforetakene
- Kredittsperre, slik at nye kredittsøknader i ditt navn blir vanskeligere. Du kontakter hvert foretak direkte og legitimerer deg med elektronisk ID. Sperren skal være gratis.
- Gjeldsregisteret
- Gratis innsyn i usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort, med innlogging via ID-porten. Feil i oversikten rettes hos finansforetaket som har rapportert gjelden, ikke hos registeret.
- Finanstilsynet
- Tips om aktører som driver utlån eller låneformidling uten tillatelse. Finanstilsynet behandler ikke enkeltklager og kan ikke hjelpe deg å få pengene tilbake, men tipsene brukes i tilsynsarbeidet.
- Finansklagenemnda
- Tvist med en bank eller et finansforetak som er tilsluttet ordningen, for eksempel om hvem som skal bære tapet. Du må klage til foretaket først. Behandlingen i sekretariatet er gratis.
- Datatilsynet
- Veiledning om ID-tyveri og rettighetene dine når opplysningene dine er misbrukt, blant annet hvordan kredittsperre fungerer og hvordan du ber kredittopplysningsforetakene om innsyn i det de har registrert.
Huskeliste
Seks regler som beskytter deg mot lånesvindel
Skriv dem gjerne ned, og del dem med foreldre eller besteforeldre. Svindlere ringer ofte dem som har minst erfaring med digitale banktjenester.
Del aldri BankID-koder
Ingen bank, ingen politibetjent og ingen långiver trenger passordet ditt, uansett hvor overbevisende eller hastende forklaringen høres ut.
Betal aldri for å få et lån
Ber noen om gebyr, depositum eller gavekort før utbetaling, er det svindel, og du bør avbryte kontakten.
Sjekk konsesjonen selv
Slå opp aktøren i Finanstilsynets register og bruk kontaktopplysningene derfra i stedet for lenker i meldinger du har fått.
Godkjenn bare det du har startet
Dukker det opp en signering i BankID-appen som du ikke har satt i gang selv, avvis den og ring banken.
Stopp opp når det haster
Tidspress er svindlernes viktigste verktøy, og en ekte bank gir deg alltid tid til å ringe tilbake og sjekke.
Handle samme dag
Ring banken, anmeld til politiet og sett kredittsperre så snart du mistenker svindel, selv om du ikke er helt sikker.
Spørsmål og svar
Spørsmål om lånesvindel
Korte svar for deg som er usikker på et tilbud, eller som allerede er lurt.
Hvordan vet jeg om et lånetilbud er ekte?
Sjekk at långiveren har konsesjon i Finanstilsynets register, at du får et standardisert kredittskjema, og at du ikke må betale noe før utbetaling.
Må jeg betale et lån noen har tatt opp i mitt navn?
Nekter du for å ha signert, må långiveren bevise at du samtykket. Si fra skriftlig med en gang, og legg ved kopi av politianmeldelsen.
Hva gjør jeg først hvis jeg er svindlet?
Ring banken din og be dem stanse overføringer og sperre BankID. Deretter kontakter du långiveren, setter kredittsperre og anmelder til politiet.
Hvordan anmelder jeg lånesvindel?
Digitalt på politiet.no. Beskriv hendelsen detaljert og legg ved dokumentasjon. Er du usikker, kan du ringe politiet på 02800.
Hva er en kredittsperre?
En sperre som gjør at kredittopplysningsforetak ikke utleverer opplysninger om deg ved vanlige kredittsøknader. Den er gratis og kan oppheves når du vil.
Kan jeg få pengene tilbake?
Det avhenger av saken. Ring banken med en gang for å stanse overføringer, og klag skriftlig. Får du ikke medhold, kan Finansklagenemnda vurdere tvisten.
Kort oppsummert
Lånesvindel har to hovedformer. Enten blir du lurt til å betale gebyr, depositum eller forsikring for et lån som aldri blir utbetalt, eller så bruker noen identiteten og BankID-en din til å ta opp lån i ditt navn. Vanlige varianter er falske långivere med kopierte nettsider, lån via grupper på sosiale medier, telefonsvindlere som utgir seg for å være banken eller politiet, og kjærlighetssvindel som ender med lån.
Beskytt deg ved å aldri dele BankID-koder, aldri betale for å få et lån, og alltid sjekke långiverens konsesjon i Finanstilsynets register. Godkjenn bare signeringer du selv har startet, og stopp opp når noen skaper tidspress.
Er du lurt, ring banken din med en gang for å stanse overføringer og sperre BankID. Kontakt långiveren skriftlig om lån du ikke har tatt opp; det er långiveren som må bevise at du samtykket. Sett kredittsperre, sjekk Gjeldsregisteret, anmeld til politiet og ta vare på all dokumentasjon. Får du ikke medhold hos banken, kan du klage til Finansklagenemnda.
Jacob Hartmann
Jacob Hartmann har kontrollert rådene på denne siden mot politiets, Finanstilsynets, Datatilsynets og BankIDs egne veiledninger og mot reglene om bevisbyrde i finansavtaleloven.
Sammenlign lån fra banker du kan sjekke
Søknaden går til flere banker på én gang. Det koster ingenting å søke, og du kan slå opp hver långiver i Finanstilsynets register før du velger.
Lån koster penger. Sett opp et budsjett og vurder om du kan betale tilbake før du sier ja til et tilbud.