Privatlånet

Gjeldsregisteret – se all usikret gjeld på ett sted

Logg inn, se forbrukslån og kredittkort samlet, og forstå tallene før du søker nytt lån.

  • Gratis å sjekke
  • Logg inn med BankID
  • Forstå hvert tall
  • Regn på samlelån

Få alltid minst 3 lånemuligheter fra våre partnere

Gratis innsyn i din egen gjeld, oppdatert fra långiverne minst én gang i døgnet

I samarbeid med
LendoSamblaAxo FinansZensum

Tjenesten er kostnadsfri & uforpliktende

2 min
Hvor mye vil du låne?150 000 kr
10 000 kr800 000 kr
Løpetid5 år
1 år15 år
Anslått termin
Eff. rente Nominell rente 6,9 % – 23,4 % · effektiv rente 8,19 % – 26,23 % · total 204 087 kr
≈ 3 401 kr/md
Vil du samle lånene dine?
+47

Når du går videre, godtar du vilkårene og personvernpolitikken. Dette er ingen lånesøknad, så du binder deg ikke – du kan også gå rett til lånetilbudene.

Priseksempel: Låner du 300 000 kr over 15 år, blir kostnaden 337 360 kr og totalbeløpet 637 360 kr ved en effektiv rente på 12,85 % (nominelt 11,69 %). Du kan velge 1–15 års nedbetaling, men uten refinansiering er grensen 5 år. Nominell rente fra 6,9 % til 23,4 %, effektiv rente fra 8,19 % til 26,23 %.

Hva er Gjeldsregisteret?

Gjeldsregister.

Gjeldsregisteret er en oversikt over usikret gjeld – forbrukslån, kredittkort og andre rammekreditter – som långiverne er pålagt å rapportere. Du kan se dine egne opplysninger gratis, og banker ser dem når du søker kreditt.

GjeldsinformasjonGjeldsoversiktUsikret gjeld

Registeret bygger på gjeldsinformasjonsloven fra 2017. Loven sier at finansforetak skal dele opplysninger om gjeld og ubenyttede kredittrammer som ikke er sikret med pant. Formålet er at bankene skal kunne se hele bildet før de gir nye lån, og at du selv enkelt skal få oversikt.

Du logger inn med elektronisk ID og ser hvert lån og hvert kort med långiver, saldo, rente og eventuelt kredittgrense. Opplysningene overføres fra långiverne minst én gang i døgnet. Når du søker om lån eller kreditt, kan banken hente de samme opplysningene som en del av kredittvurderingen.

Gjeldsregisteret er det mest kjente gjeldsinformasjonsforetaket, men det finnes flere med tillatelse. Felles for dem er at de bare viser usikret gjeld. Boliglån, billån med pant, studielån og skatt står ikke der, så oversikten er ikke hele gjelden din.

Steg for steg

Slik logger du inn og leser oversikten i Gjeldsregisteret

Det tar bare noen minutter å se din egen gjeld. Følg stegene under, og bruk anledningen til å sjekke at alt som står der, faktisk stemmer.

Logg inn trygt

Skriv adressen gjeldsregisteret.com rett inn i nettleseren i stedet for å klikke på lenker i e-post eller SMS. Innloggingen skjer via ID-porten, der du kan bruke BankID, Buypass eller Commfides. Har du ikke elektronisk ID, kan du be om innsyn per post.

Det koster ingenting å se dine egne opplysninger. Loven forbyr gjeldsinformasjonsforetakene å ta gebyr når du ber om innsyn i din egen gjeld, så et nettsted som vil ha betalt for å vise deg Gjeldsregisteret, er ikke det ekte.

Logg ut når du er ferdig, særlig hvis du bruker en delt eller offentlig datamaskin. Da er du sikker på at ingen andre får se opplysningene om gjelden din etter deg.

Ordliste

Begrepene du møter i Gjeldsregisteret

Oversikten bruker faguttrykk som rammekreditt, rentebærende saldo og kredittyter. Her er hva de betyr, og hvorfor de betyr noe for deg.

Gjeld der långiveren mangler pant i eiendelene dine, som bolig eller kjøretøy. Det er bare denne typen gjeld som skal registreres. Fordi banken ikke har noe å falle tilbake på, er renten som regel høyere enn på lån med sikkerhet, og derfor er det nettopp denne gjelden det er viktigst å ha oversikt over.

Et lån med fast nedbetalingsplan, som et vanlig forbrukslån. Du har lånt et bestemt beløp og betaler ned med terminbeløp over en avtalt periode. I oversikten ser du opprinnelig lånebeløp, saldo, nedbetalingstid, rente og hvem som har gitt lånet.

Beløpet du lånte da avtalen ble inngått. Sammenlign det med saldoen for å se hvor mye du har betalt ned. Har saldoen knapt beveget seg etter flere år, kan det være et tegn på at mye av det du betaler går til renter.

En kreditt der du får en øvre grense og kan bruke av den fritt, som kredittkort og fleksible lån. Du betaler bare renter av det du faktisk har brukt, men rammen står åpen så lenge avtalen løper. Mange har flere rammekreditter enn de er klar over, for eksempel kort knyttet til butikker eller medlemskap.

Det høyeste beløpet du kan bruke på en rammekreditt. Selv om du ikke bruker noe av den, kan en bank som vurderer deg ta hensyn til den, fordi du kan bruke hele rammen når som helst. Høye ubrukte rammer kan derfor gjøre det vanskeligere å få et nytt lån.

Det du skylder akkurat nå. Saldoen omfatter hovedkravet, påløpte renter og eventuelle omkostninger. På et kredittkort er saldoen summen av kjøp og uttak som ikke er betalt, og den kan endre seg fra dag til dag.

Den delen av saldoen på en rammekreditt som det beregnes rente av. Typisk er det kjøp fra tidligere måneder som ikke er betalt i sin helhet, og kontantuttak. Det er denne delen som gjør kredittkortgjeld dyr, og som det lønner seg å betale ned først.

Den delen av saldoen som ennå ikke koster rente, for eksempel kjøp i inneværende periode som fortsatt er innenfor den rentefrie perioden. Betaler du hele fakturaen innen forfall, blir denne delen aldri rentebærende.

Et kort der du får én faktura for bruken i en periode og må betale alt ved forfall, uten mulighet til å dele opp. For slike kort vises rentebærende og ikke-rentebærende saldo og hvem som har utstedt kortet.

Etter forskriften skal effektiv rente rapporteres, men i praksis rapporterer långiverne den nominelle renten. Den effektive renten, som også tar med gebyrer, er derfor ofte noe høyere enn tallet du ser. Sjekk låneavtalen hvis du vil vite den totale kostnaden.

Banken eller finansforetaket som har gitt deg lånet eller kreditten. Det er kredittyteren du må kontakte hvis noe er feil, hvis du vil si opp et kort eller hvis du vil be om en annen nedbetalingsplan.

En annen person som har tatt opp lånet sammen med deg og hefter for hele beløpet. Oversikten viser at det finnes en medlåntaker, men ikke hvem det er. Husk at lånet også vises hos medlåntakeren og påvirker begge når dere søker ny kreditt.

Hva står der?

Hva som registreres i Gjeldsregisteret – og hva som ikke gjør det

Registeret viser bare gjeld uten pant. Det er foreslått å ta med flere typer gjeld, men foreløpig er det disse reglene som gjelder.

Forbrukslån
Ja. Lån uten sikkerhet med fast nedbetalingsplan vises med opprinnelig lånebeløp, saldo, nedbetalingstid, rente og långiver, også når lånet er brukt til å samle annen gjeld.
Kredittkort
Ja. Kredittkort er rammekreditter og vises med kredittgrense, rentebærende og ikke-rentebærende saldo og hvem som har utstedt kortet, også om du ikke har brukt det.
Andre rammekreditter
Ja. Fleksible lån og andre kreditter med en øvre ramme registreres på samme måte som kredittkort, med kredittgrense og saldo, uansett om rammen er i bruk eller ikke.
Faktureringskort
Ja. Kort der hele fakturaen skal betales ved forfall, registreres med rentebærende og ikke-rentebærende saldo og navnet på selskapet som har utstedt kortet.
Lån med sikkerhet hos tredjepart
Ja. Ifølge Gjeldsregisteret er også lån der sikkerheten stilles av en annen enn deg, for eksempel av foreldre eller andre i familien, med i oversikten.
Boliglån
Nei. Lån med pant i bolig er sikret og vises foreløpig ikke. Banken vil likevel be om opplysninger om boliglånet ditt når du søker om ny kreditt.
Billån med pant
Nei. Når banken har pant i bilen, er lånet sikret og står ikke i registeret. Et billån uten pant kan derimot dukke opp som et vanlig forbrukslån.
Studielån
Nei. Gjeld til Lånekassen er ikke med i registeret. Du ser den på Dine sider hos Lånekassen, og den bør tas med i ditt eget budsjett.
Skatt og offentlige krav
Nei. Restskatt og andre krav fra det offentlige registreres ikke. Har du slike krav, finner du dem hos Skatteetaten eller kommunen som har sendt kravet.
Ubetalte regninger
Nei. Vanlige fakturaer og regninger som har gått til purring eller inkasso, står ikke i Gjeldsregisteret. Inkassosaker må du holde oversikt over på egen hånd.

Før du søker nytt lån

Seks ting du bør sjekke i Gjeldsregisteret

Bankene ser det samme som deg. Sjekk derfor disse punktene før du sender en lånesøknad, så vet du hva som venter.

Kort du har glemt

Se etter kredittkort og kundekort du ikke lenger bruker, og si dem opp hvis du ikke trenger rammen.

Summen av alle rammer

Legg sammen kredittgrensene, ikke bare saldoene, siden bankene kan vurdere hele rammen som mulig gjeld.

Lån som skal være innfridd

Står et lån du har betalt ferdig fortsatt oppført, må du be långiveren om å rette det.

Rentenivået på hvert lån

Sorter etter rente, og se hvilke lån som koster mest og bør betales ned eller refinansieres først.

Lån med medlåntaker

Sjekk at du vet hvilke lån du deler med andre, og at dere er enige om hvem som betaler hva.

Gjeld som ikke vises

Legg til studielån, boliglån og ubetalte regninger selv, ellers blir oversikten mer positiv enn virkeligheten.

Verktøy · Samle gjelden du ser

Regn ut hva det koster å samle lånene fra oversikten

Skriv inn lånene og kortene fra Gjeldsregisteret med saldo, rente og hvor lenge du har igjen. Kalkulatoren viser hva du betaler i dag, og hva ett samlet lån med rente og løpetid du velger, ville kostet per måned og totalt.

Lån og kort fra oversikten

Endre tallene slik at de stemmer med din egen oversikt.

Långiver eller typeSaldoRente %Måneder igjen
Du betaler per måned i dag
4 501 kr
Samlet saldo
130 000 kr
Igjen å betale totalt
170 260 kr

Ett samlet lån

Velg rente og nedbetalingstid for lånet du vurderer.

Rente på samlelånet12,00 %
3 %30 %
Nedbetalingstid60 mnd.
12 mnd.180 mnd.
Ny betaling per måned
2 892 kr
Totalt å betale
173 507 kr
Du betaler mer totalt
3 247 kr
Per måned: −1 609 kr/mnd.
Totalt: +3 247 kr

Beregningen er et forenklet anslag for annuitetslån uten gebyrer. Den faktiske renten på et samlelån avhenger av kredittvurderingen, og en lengre nedbetalingstid kan gi høyere totalkostnad.

Vær på vakt

Slik unngår du svindel i Gjeldsregisterets navn

Svindlere bruker ofte navn på kjente tjenester for å få deg til å logge inn på falske sider. Disse rådene gjelder uansett hvem som tar kontakt. Les mer om hvordan du avslører lånesvindel og BankID-svindel.

  • Skriv adressen selv. Gå til gjeldsregisteret.com direkte, ikke via lenker i SMS.
  • Innsyn er alltid gratis. Krever noen betaling for å vise gjelden din, er det svindel.
  • Del aldri koder. Ingen seriøs aktør ber om BankID-koder på telefon eller e-post.
  • Legg på ved press. Haster det plutselig veldig, bør du avslutte samtalen og sjekke selv.
  • Sjekk innloggingen. Ekte innlogging går via ID-porten, ikke via et ukjent skjema.
  • Se etter ukjente lån. Et lån du ikke kjenner igjen, kan være tegn på ID-tyveri.
  • Kontakt banken straks. Har du gitt fra deg koder, ring banken og sperr BankID med en gang.
  • Anmeld forholdet. Svindel og forsøk på svindel bør meldes til politiet.

Spørsmål og svar

Vanlige spørsmål om Gjeldsregisteret

Korte svar om hva registeret viser, hvem som ser det, og hvordan du retter feil.

  • Koster det noe å sjekke Gjeldsregisteret?

    Nei. Det er gratis å se dine egne opplysninger. Loven forbyr gjeldsinformasjonsforetakene å ta gebyr for innsyn i egen gjeld.

  • Hvem kan se gjelden min i registeret?

    Banker og andre finansforetak når de kredittvurderer deg, i tillegg til blant andre Husbanken og kommunen ved startlån. Du får kopi når noen henter opplysningene.

  • Kan jeg reservere meg mot registeret?

    Nei, det er ikke mulig å reservere seg. Du kan i stedet sette kredittsperre hos kredittopplysningsbyråene hvis du frykter misbruk.

  • Hvorfor står et lån jeg har betalt?

    Opplysningene skal slettes når gjelden er innfridd og rammen avsluttet. Står lånet der fortsatt, må du kontakte långiveren og be om retting.

  • Vises boliglån og studielån?

    Nei. Registeret viser bare usikret gjeld som forbrukslån, kredittkort og rammekreditter. Boliglån, billån med pant og studielån er foreløpig ikke med.

  • Hvor ofte oppdateres oversikten?

    Långiverne overfører opplysningene minst én gang i døgnet, så endringer vises normalt i løpet av kort tid etter at de er registrert.

Kort oppsummert

Gjeldsregisteret viser usikret gjeld – forbrukslån, kredittkort, andre rammekreditter og faktureringskort – fra alle långivere på ett sted. Ordningen bygger på gjeldsinformasjonsloven fra 2017, og långiverne overfører opplysningene minst én gang i døgnet. Du logger inn via ID-porten med for eksempel BankID, og det er gratis å se dine egne opplysninger.

Oversikten viser saldo, rente og långiver for hvert lån, og kredittgrense og rentebærende saldo for kort og rammekreditter. Banker henter de samme opplysningene når du søker kreditt, og ubrukte rammer kan telle med. Boliglån, billån med pant, studielån, skatt og ubetalte regninger står ikke i registeret, så ta dem med selv.

Er noe feil, må du kontakte långiveren som har registrert det. Ukjente lån kan være tegn på ID-tyveri. Bruk oversikten til å si opp kort du ikke trenger og til å regne på om det lønner seg å samle dyr gjeld i ett lån. Sjekk oversikten jevnlig, gjerne før du søker om nytt lån, slik at du ser det samme som banken.

Jacob Hartmann
Kontrollert innhold
Faglig ansvarlig

Jacob Hartmann

Eier av Lacuna Digital ApS, som driver Privatlånet

Jacob Hartmann har kontrollert hva som registreres, hvem som får tilgang og reglene for innsyn og retting på denne siden mot gjeldsinformasjonsloven, forskriften og Gjeldsregisterets egne svar.

Personlig økonomiLån og kreditt
Eier og daglig leder i Lacuna Digital ApS · Arbeider med lånesammenligning og forbrukerøkonomi
Oppdatert: oktober 2026·Tall og regler er kontrollert mot offentlige kilder som Finanstilsynet, Lovdata, NAV og Forbrukerrådet.

Samle gjelden fra oversikten i ett lån

Har Gjeldsregisteret vist deg flere dyre lån og kreditter, kan det være verdt å slå dem sammen til ett billigere lån. Send én søknad og se hva bankene tilbyr – det er gratis.

Lån koster penger. Sett opp et budsjett og vurder om du kan betale tilbake før du sier ja til et tilbud.