Finansavtaleloven – reglene som beskytter deg når du låner
Loven bestemmer hva banken må fortelle deg, vurdere og varsle om – før og etter at du signerer.
- Opplysninger før avtalen
- Lovpålagt kredittvurdering
- Varsel før renteøkning
- Rett til å innfri
Få alltid minst 3 lånemuligheter fra våre partnere
Minst 3 tilbud fra anerkjente banker og finansagenter på én søknad
Hva er finansavtaleloven?
Finansavtaler.
Finansavtaleloven er loven som regulerer avtaler mellom deg og banker eller andre finansforetak, blant annet lån, kredittkort, kontoer, betalinger og kausjon.
Den gjeldende loven er lov 18. desember 2020 nr. 146 og trådte i kraft 1. januar 2023. Den erstattet finansavtaleloven fra 1999 og samlet reglene for forbrukerkreditt, betalingstjenester og kausjon i én lov med åtte kapitler.
For deg som låner er kapittel 3 og 5 de viktigste. Kapittel 3 handler om opplysningsplikt, endring av vilkår, angrerett og klage. Kapittel 5 handler om selve kredittavtalen: forklaringsplikt, kredittvurdering, avslagsplikt, gebyrer og oppsigelse.
Et sentralt poeng er at loven ikke kan fravikes til skade for en forbruker. Står det noe i låneavtalen som gir deg dårligere vilkår enn loven, er det loven som gjelder. Banken kan altså ikke avtale seg bort fra pliktene sine, selv om du har signert.
Paragraf for paragraf
Paragrafene som angår deg når du låner
Loven har over hundre paragrafer, men det er et fåtall du har nytte av å kjenne når du tar opp lån eller kreditt. Her er de viktigste, forklart med vanlige ord.
01§ 3-1 Bankens grunnleggende plikter
Ærlig, redelig og forståelig
1 min
Banken skal opptre ærlig, redelig og profesjonelt. Før avtalen inngås skal den kartlegge hva du trenger og hvordan økonomien din ser ut, og tilbudet skal passe til behovet ditt. Alle opplysninger skal være klare og ikke villedende, og priser skal oppgis i norske kroner hvis ikke annet er avtalt.
02§§ 3-22 og 3-35 Opplysninger før du signerer
Standardisert skjema med alle kostnader
1 min
I god tid før avtalen inngås skal du få avtalevilkårene og alle relevante opplysninger. For lån skal banken bruke et standardisert kredittopplysningsskjema, slik at tilbud fra ulike banker kan sammenlignes punkt for punkt. Skjemaet viser blant annet effektiv rente, totalkostnad, avdrag og hva som skjer om du ikke betaler.
03§ 5-1 Forklaringsplikt
Banken skal forklare, ikke bare informere
1 min
Det holder ikke at opplysningene står i et skjema. Banken skal gi deg tilpassede forklaringer om lånets viktigste egenskaper, hva eventuelle tilleggstjenester betyr, og konsekvensene hvis du ikke betaler. Den skal også i rimelig grad forsikre seg om at du har forstått nok til å vurdere om lånet passer for deg.
04§§ 5-2 og 5-4 Kredittvurdering og avslagsplikt
Banken må si nei når lånet er for tungt
1 min
Før banken gir deg lån, skal den gjøre en grundig vurdering av inntekt, eiendeler, utgifter og annen gjeld, blant annet med opplysninger fra gjeldsinformasjonsforetak. Er det ikke sannsynlig at du kan betjene lånet, skal banken avslå. Gir den likevel kreditt i strid med avslagsplikten, kan forpliktelsene dine lempes så langt det er rimelig.
05§ 3-13 Endring av vilkår og rente
To måneders varsel før endringer til din ulempe
1 min
Vil banken endre vilkårene til din ulempe, for eksempel sette opp renten eller et gebyr, kan endringen tidligst gjelde to måneder etter at du fikk varsel. Forslag om endret rente, gebyrer eller andre kostnader skal begrunnes. Varselet gir deg tid til å vurdere om du vil innfri lånet eller flytte det til en annen bank.
06§§ 3-41 til 3-43 Angrerett
14 dager til å gå fra avtalen
1 min
Loven gir deg 14 kalenderdager til å trekke deg fra en kredittavtale, og du trenger ingen begrunnelse. Deretter har du 30 dager på å betale tilbake lånebeløpet og renten for dagene du hadde pengene. Boliglån er unntatt. Les mer om fristene og oppgjøret på siden om angrerett på lån.
07§§ 2-9 og 5-13 Innfri når du vil
Du kan alltid betale ned før tiden
1 min
Du kan betale tilbake hele eller deler av lånet før avtalt tid, og du kan si opp kredittavtalen når som helst. En avtalt oppsigelsesfrist kan ikke være lengre enn én måned. Ved fastrente kan banken i visse tilfeller kreve dekket tap, men ikke når det du skylder er 50 000 kroner eller mindre.
08§§ 5-7 og 5-10 Gebyrer og åger
Bare det som er skriftlig avtalt
1 min
Banken kan ikke kreve gebyrer utover det som er skriftlig avtalt med deg, og den kan ikke ta betalt for å gi deg utkast til avtale, for at du bruker angreretten eller for at du sier opp lånet. Vilkår om rente som står i åpenbart misforhold til kreditten, eller som utnytter gjeldsproblemer eller økonomisk nød, er ikke bindende.
09§ 3-6 Lån signert i ditt navn
Banken må bevise at du samtykket
1 min
Nekter du for å ha signert en avtale elektronisk, er det banken som må bevise at signeringen ble korrekt autentisert og registrert. Det alene at ID-en din har vært brukt, beviser ikke at du har godtatt avtalen. Dette er viktig ved BankID-svindel, der noen har tatt opp lån i ditt navn.
10§ 3-53 Klage til banken
Skriftlig svar, og foreløpig svar etter 15 virkedager
1 min
Banken skal ha rutiner for klagebehandling og svare skriftlig på alle spørsmålene du tar opp. Har du ikke fått svar innen 15 virkedager, skal banken sende et foreløpig svar med begrunnelse og dato for endelig svar. Ved avslag skal banken opplyse om klageadgang og muligheten for å gå til et klageorgan.
Det finansavtaleloven ikke beskytter deg mot
Loven gir deg sterke rettigheter overfor banken, men den har grenser. Disse tre situasjonene er det lurt å kjenne til, fordi mange tror loven dekker dem.
Et dyrt lån du har valgt selv
Loven sikrer at du får vite hva lånet koster og at banken vurderer om du kan betale. Den hindrer ikke en høy rente så lenge den ikke er åger. Sammenligner du ikke tilbud, kan du ende med et lovlig, men unødvendig dyrt lån.
Aktører som bryter loven bevisst
Pliktene gjelder banker og andre som tilbyr finansielle tjenester. Svindlere og aktører uten tillatelse bryr seg ikke om dem. Sjekk alltid i Finanstilsynets virksomhetsregister at den du låner av, har lov til å drive utlån.
At renten stiger
Banken kan sette opp renten på et lån med flytende rente. Loven krever at endringen begrunnes og varsles minst to måneder før den gjelder, men den stopper ikke selve økningen. Budsjetter derfor med en høyere rente enn den du får i dag.
Lurer du på om en långiver eller låneformidler har lov til å tilby lån i Norge, kan du sjekke det selv på få minutter. Slik sjekker du konsesjon →
Ordliste
Juridiske begreper i loven – på godt norsk
Låneavtaler og kredittskjemaer bruker lovens ord. Her er de du oftest møter, forklart slik de er definert i finansavtaleloven.
Mange av ordene i en låneavtale er hentet direkte fra finansavtaleloven. Når du vet hva de betyr, blir det enklere å sammenligne tilbud og å se om banken har gjort det den skal.
Loven bruker kredittavtale som fellesbetegnelse for avtaler om kreditt i form av betalingsutsettelse, lån, rammekreditt eller tilsvarende. Forbrukslån, kredittkort og delbetaling i en nettbutikk er dermed alle kredittavtaler, og reglene i kapittel 5 gjelder for dem.
En rammekreditt gir deg tilgang til å bruke opp til et fastsatt beløp etter behov, slik et kredittkort fungerer. Du betaler renter av det du bruker, men hele rammen kan telle med når en bank senere vurderer deg for et nytt lån.
Med brukskontokreditt menes en uttrykkelig avtale som lar deg bruke mer enn det som står på kontoen din. Det er det mange kaller kassekreditt eller overtrekk. For slike avtaler gjelder enkelte særregler, blant annet ved angrerett og opplysninger i avtalen.
Tilgjengelig kredittbeløp er den øvre grensen for, eller summen av, alle beløp du kan få utbetalt etter avtalen. På et kredittkort er det kredittgrensen. På et vanlig lån er det lånebeløpet.
Kredittkostnader er alle kostnader du skal betale i forbindelse med kreditten: rente, provisjon, gebyrer, avgifter og andre utgifter. Derfor kan to tilbud med lik nominell rente ende opp med helt ulik pris når gebyrene regnes med.
Effektiv rente er kredittkostnadene uttrykt i prosent per år av kredittbeløpet, beregnet etter en fast formel og forutsetninger som er fastsatt i forskrift. Fordi alle banker må regne på samme måte, er effektiv rente det beste tallet for å sammenligne lån med samme beløp og løpetid.
Dette er et fast skjema med opplysninger om lånet som du skal få før avtalen inngås. Oppsettet er likt hos alle bankene og følger EUs regler for forbrukerkreditt. Har du fått et personlig tilpasset og oppdatert skjema, regnes banken for å ha gitt deg opplysningene loven krever om kreditten.
Kredittvurdering er bankens vurdering av om du har evne til å betjene lånet. Den skal bygge på tilstrekkelige og relevante opplysninger om inntekt, eiendeler, utgifter og andre økonomiske forpliktelser. Vurderingen er en plikt for banken, ikke en tjeneste den kan velge bort.
Avslagsplikten betyr at banken bare kan gi lån når kredittvurderingen viser at det er sannsynlig at du kan betale på de vilkårene som tilbys. Gir banken lån i strid med dette, kan forpliktelsene dine lempes så langt det er rimelig.
Et lån der renten er bundet for hele eller deler av løpetiden, kalles fastrentekreditt. Innfrir du et slikt lån før tiden, kan banken kreve dekket tap dersom det står i avtalen, men ikke hvis du skylder 50 000 kroner eller mindre.
Åger er vilkår om renter eller annet vederlag som står i åpenbart misforhold til kreditten, eller som utilbørlig utnytter avhengighet, gjeldsproblemer eller økonomisk nød. Slike vilkår er ikke bindende for deg.
En kausjonist påtar seg overfor banken å stå ansvarlig hvis låntakeren ikke betaler. Loven har egne regler for kausjon i kapittel 6, blant annet om varsling når låntakeren misligholder. Å kausjonere er noe annet enn å være medsøker, der du er låntaker på lik linje med den andre.
At loven er ufravikelig, betyr at den ikke kan fravikes ved avtale til skade for en forbruker. Et vilkår i avtalen som gir deg dårligere rettigheter enn loven, gjelder derfor ikke.
Rettigheter og plikter
Hva loven gir deg – og hva den krever av deg
Finansavtaleloven legger de fleste pliktene på banken, men du som låner har også et ansvar. Rettighetene virker best når du kjenner pliktene dine.
Det loven gir deg
- Full oversikt før du signerer.
Du skal få alle vilkår, effektiv rente og totalkostnad i et standardisert skjema i god tid før avtalen inngås.
- En forsvarlig kredittvurdering.
Banken skal vurdere om du tåler lånet, og si nei hvis det ikke er sannsynlig at du kan betale.
- Angrerett og fri innfrielse.
Du kan angre innen 14 dager og senere betale ned eller si opp lånet uten oppsigelsesgebyr.
- Varsel og klageadgang.
Endringer til din ulempe skal varsles to måneder før de gjelder, og klager skal besvares skriftlig.
Det loven krever av deg
- Gi riktige opplysninger.
Banken skal opplyse om at den kan heve avtalen hvis du bevisst holder tilbake eller forfalsker opplysninger i søknaden.
- Betale til forfall.
Betaler du for sent, gjelder forsinkelsesrenteloven, og manglende betaling kan ende med inkasso og betalingsanmerkning.
- Melde fra om misbruk.
Oppdager du misbruk av kort eller konto, må du varsle banken uten ugrunnet opphold for å beholde vernet ditt.
- Holde fristene.
Angrefristen er 14 kalenderdager, og feil i betalinger må normalt meldes senest 13 måneder etter at kontoen ble belastet.
Huskeliste
Seks ting å huske om finansavtaleloven
Du trenger ikke kunne loven utenat. Disse punktene dekker det meste du møter som låntaker, fra søknaden til lånet er nedbetalt.
Loven gjelder foran avtalen
Står det noe i låneavtalen som gir deg dårligere vilkår enn loven, er det lovens regler som gjelder, selv om du har signert.
Les kredittskjemaet før du signerer
Det standardiserte skjemaet viser effektiv rente og totalkostnad på samme måte hos alle banker, og gjør tilbudene direkte sammenlignbare.
Et avslag kan være for ditt beste
Banken har plikt til å si nei når den mener lånet blir for tungt, og plikten er der for å beskytte deg.
Du har to uker på å angre
Fristen er 14 kalenderdager, og du betaler bare lånebeløpet og renten for dagene du hadde pengene.
Renteøkning krever varsel
Banken må begrunne endringen og vente minst to måneder før den gjelder, så du rekker å vurdere andre tilbud.
Klag skriftlig til banken først
Får du ikke medhold, kan saken gå videre til Finansklagenemnda hvis banken er tilsluttet ordningen der.
Spørsmål og svar
Vanlige spørsmål om finansavtaleloven
Korte svar om hva loven betyr for deg som tar opp lån eller kreditt.
Når trådte den nye finansavtaleloven i kraft?
1. januar 2023. Loven er lov 18. desember 2020 nr. 146 og erstattet finansavtaleloven fra 1999.
Gjelder finansavtaleloven for kredittkort?
Ja. Et kredittkort er en rammekreditt, og loven regner det som en kredittavtale. Reglene om opplysninger, kredittvurdering og angrerett gjelder derfor.
Hvor lang varsel skal banken gi før renten øker?
En endring til din ulempe kan tidligst gjelde to måneder etter at du har fått varsel. Banken skal også begrunne endringen.
Kan banken ta gebyr når jeg innfrir lånet?
Banken kan ikke ta gebyr for at du sier opp kredittavtalen. Ved fastrente kan den i visse tilfeller kreve tap dekket, men ikke når du skylder 50 000 kroner eller mindre.
Hvem kan jeg klage til hvis banken bryter loven?
Klag skriftlig til banken først. Får du ikke medhold, kan du bringe saken inn for Finansklagenemnda. Finanstilsynet fører tilsyn, men behandler ikke enkeltklager.
Gjelder loven lån fra privatpersoner?
Reglene om lån gjelder tjenesteytere, altså dem som tilbyr kreditt som ledd i næringsvirksomhet. Låner du av venner eller i grupper på sosiale medier, har du ikke det samme vernet.
Kort oppsummert
Finansavtaleloven er lov 18. desember 2020 nr. 146, i kraft fra 1. januar 2023. Den regulerer avtaler mellom forbrukere og banker eller andre finansforetak, blant annet lån, kredittkort, betalinger og kausjon. Loven kan ikke fravikes til skade for deg som forbruker, så et dårligere vilkår i avtalen gjelder ikke.
Før du låner skal banken gi deg alle vilkår i et standardisert kredittopplysningsskjema, forklare lånets viktigste egenskaper og gjøre en grundig kredittvurdering. Viser vurderingen at du sannsynligvis ikke kan betale, skal banken si nei. Etter at du har signert, har du 14 dagers angrerett, og du kan senere innfri lånet når du vil.
Mens lånet løper, kan endringer til din ulempe, som høyere rente, tidligst gjelde to måneder etter varsel, og de skal begrunnes. Banken kan bare ta gebyrer som er skriftlig avtalt. Nekter du for å ha signert en avtale elektronisk, må banken bevise at signeringen var korrekt. Klag skriftlig til banken først, og deretter til Finansklagenemnda.
Jacob Hartmann
Jacob Hartmann har lest paragrafene som er omtalt på denne siden i den gjeldende lovteksten på Lovdata og kontrollert at fristene og beløpsgrensene er gjengitt riktig.
Sammenlign kredittskjemaene fra flere banker
Med én søknad får du flere tilbud og kan sammenligne effektiv rente og totalkostnad side om side før du bestemmer deg.
Lån koster penger. Sett opp et budsjett og vurder om du kan betale tilbake før du sier ja til et tilbud.