Lønner det seg å refinansiere? – regn det ut før du bytter
Lavere terminbeløp er ikke det samme som et billigere lån. Sammenlign totalen.
- Regn ut balansepunktet
- Fire utregnede eksempler
- Totalkostnad, ikke månedsbeløp
- Tilbud uten forpliktelser
Få alltid minst 3 lånemuligheter fra våre partnere
Minst 3 tilbud fra anerkjente banker og finansagenter på én søknad
Når lønner det seg å refinansiere?
Balansepunkt.
Det lønner seg å refinansiere når det nye lånet koster mindre totalt enn det du ellers ville betalt på gjelden du har – renter og gebyrer inkludert. Balansepunktet er måneden der det du sparer, har dekket gebyret.
Regnestykket har to deler. Først: hva koster gjelden din resten av løpetiden hvis du gjør ingenting? Deretter: hva koster det nye lånet over hele sin løpetid, med etableringsgebyr og termingebyrer? Er det andre tallet lavest, tjener du på å bytte.
Det er det samme regnestykket bankene må gjøre. Når et forbrukslån refinansieres uten at kravene i utlånsforskriften er oppfylt, skal banken sammenligne summen av renter og gebyrer på gjelden du har, med summen på det nye lånet. Det nye lånet kan ikke være dyrere.
Balansepunktet forteller hvor lenge du må beholde det nye lånet før gebyret er tjent inn. Er det kort, er risikoen lav. Er det nær slutten av løpetiden, er gevinsten liten.
Verktøy · Balansepunkt
Regn ut om refinansiering lønner seg for deg
Fyll inn restgjelden, renten og hvor lenge det er igjen på gjelden du har i dag. Legg deretter inn renten, gebyret og nedbetalingstiden på tilbudet du vurderer. Kalkulatoren viser forskjellen per måned og når gebyret er tjent inn.
Gjelden din nå
Fyll inn detaljene for lånet du har nå.
Tilbudet du vurderer
Fyll inn tilbudet du vurderer.
Break-even-tidslinje
Beregningen er veiledende og forutsetter fast rente og like terminer på begge lån. Termingebyrer og eventuell tapsdekning ved innfrielse av fastrentelån er ikke med.
Tolk tallene
Slik leser du resultatet
Se først på forskjellen per måned. Er den positiv med samme nedbetalingstid som i dag, sparer du penger på renten. Er den bare positiv fordi du har valgt lengre løpetid, må du sjekke totalen før du konkluderer.
Se deretter på balansepunktet. Det er gebyret delt på det du sparer hver måned. Ligger balansepunktet tidlig i løpetiden, er refinansieringen trygg. Ligger det nær slutten, holder det at du innfrir litt tidlig eller at renten endres, før gevinsten forsvinner.
Sammenlign til slutt totalkostnaden: alle terminer på det gamle lånet mot alle terminer på det nye, pluss gebyret. Husk at du kan innfri det gamle lånet når du vil, men har det fastrente og du skylder mer enn 50 000 kroner, kan långiveren kreve tapsdekning. Les også om hvordan en nedbetalingsplan fordeler rente og avdrag.
Fire eksempler
Når refinansiering lønner seg – og når den ikke gjør det
Utregnet med annuitetslån, etableringsgebyr inkludert og uten termingebyrer.
Samme løpetid
9 798 kr spart
60 000 kroner fra 22 til 12 prosent rente, fortsatt tre år igjen og 950 kroner i gebyr. Terminen går ned med 299 kroner.
Strukket til fem år
10 011 kr dyrere
60 000 kroner fra 22 til 14 prosent, men fra to til fem år. Terminen synker med 1 717 kroner, totalen øker.
Liten rentegevinst
27 måneder
100 000 kroner fra 14 til 12,5 prosent med 2 000 kroner i gebyr. Det tar over halve løpetiden å tjene inn gebyret.
Kort tid igjen
1 306 kr dyrere
30 000 kroner fra 20 til 13 prosent med ett år igjen. Et gebyr på 2 500 kroner spiser hele rentegevinsten.
Eksemplene viser de tre tingene som avgjør regnestykket: hvor stor renteforskjellen er, hvor lenge det er igjen, og hvor høyt gebyret er. Stor renteforskjell og lang gjenstående tid gir god gevinst. Liten forskjell, kort tid og høyt gebyr kan gjøre byttet til en dårlig handel.
Det andre eksemplet er det vanligste feilsteget. Med samme lån og samme rente, men to års løpetid, ville byttet spart deg 4 616 kroner. Det er de tre ekstra årene med renter som gjør det dyrere, ikke tilbudet i seg selv.
Velg derfor så kort nedbetalingstid som budsjettet tåler, og bruk den lavere terminen til å betale ekstra når du kan. Vil du vite mer om hvordan et samlelån fungerer, kan du lese om refinansiering.
Kort oppsummert
Når det lønner seg – og ikke
Refinansiering er et regnestykke, ikke en vane. Disse tommelfingerreglene viser når tallene vanligvis går i din favør, og når du bør stoppe opp.
Det lønner seg ofte når du har dyr kredittkortgjeld eller flere smålån, renteforskjellen er stor, det er flere år igjen av løpetiden, og du kan beholde omtrent samme nedbetalingstid. Det hjelper også at flere kort og lån blir én faktura, fordi termingebyrene på de gamle avtalene forsvinner.
Det lønner seg sjelden når gjelden snart er nedbetalt, renteforskjellen er liten og gebyret høyt, eller når du må forlenge løpetiden mye for at budsjettet skal gå opp. Da betaler du renter i flere år, og den lavere terminen skjuler en høyere totalkostnad.
Uansett: det nye lånet utbetales direkte til dem du skylder, og du skal bekrefte at innfridde kontoer og kredittkort avsluttes. Gjør det. Står rammene åpne, er det lett å fylle dem opp igjen, og ubrukte rammer teller som gjeld neste gang du søker lån. Har du betalingsanmerkning, kan du lese om hva som er mulig når du skal refinansiere med betalingsanmerkning.
Spørsmål og svar
Vanlige spørsmål om lønnsom refinansiering
Korte svar på hvordan du vurderer om et nytt lån er bedre enn det du har.
Hvordan vet jeg om refinansiering lønner seg?
Sammenlign hva gjelden koster resten av løpetiden med hva det nye lånet koster totalt, gebyrer inkludert.
Hva er balansepunktet?
Måneden der det du har spart på lavere terminer, har dekket etableringsgebyret på det nye lånet.
Er lavere terminbeløp et tegn på at det lønner seg?
Nei. Lengre løpetid gir lavere termin, men kan gjøre lånet dyrere totalt. Se alltid på totalkostnaden.
Kan jeg innfri det gamle lånet når jeg vil?
Ja. Har lånet fastrente og du skylder mer enn 50 000 kroner, kan långiveren likevel kreve tapsdekning.
Kan banken refinansiere selv om jeg ikke oppfyller kravene?
Ja, for forbrukslån – så lenge du ikke låner mer enn du skylder, og det nye lånet ikke koster mer totalt.
Hva skjer med kredittkortene etter refinansiering?
Saldoen innfris, og du skal bekrefte at kontoene avsluttes. Sjekk at rammene faktisk forsvinner.
Kort oppsummert
Refinansiering lønner seg når det nye lånet koster mindre totalt enn det du ellers ville betalt på gjelden du har, med renter og gebyrer regnet med. Balansepunktet er måneden der besparelsen per måned har dekket etableringsgebyret. Bankene må gjøre en tilsvarende sammenligning når et forbrukslån refinanseres utenfor de vanlige kravene.
Gevinsten er størst når renteforskjellen er stor og det er lang tid igjen: 60 000 kroner fra 22 til 12 prosent med tre år igjen sparer 9 798 kroner. Strekker du det samme lånet fra to til fem år, blir terminen lavere, men lånet 10 011 kroner dyrere. Med kort tid igjen og høyt gebyr kan byttet koste mer enn det smaker.
Bruk kalkulatoren, behold så kort nedbetalingstid som budsjettet tåler, og sjekk om det gamle lånet har fastrente. Når gjelden er innfridd, bør du avslutte kortene og kontoene, slik at rammene ikke fylles opp igjen og trekker ned hva du kan låne senere. Da får du hele gevinsten av byttet, både i renter og i oversikt.
Jacob Hartmann
Jacob Hartmann har regnet gjennom alle fire refinansieringseksemplene og kalkulatoroppsettet på denne siden og kontrollert reglene for refinansiering og tapsdekning mot utlånsforskriften og finansavtaleloven.
Få konkrete tilbud å regne på
Send én søknad og få tilbud med rente, gebyr og nedbetalingstid fra flere banker. Da kan du sette inn ekte tall i regnestykket.
Lån koster penger. Sett opp et budsjett og vurder om du kan betale tilbake før du sier ja til et tilbud.