Privatlånet

Samlelån – samle lån i én oversikt

Skriv opp hver gjeldspost, se hva som kan samles, og få én regning i stedet for mange.

  • Kartlegg all gjelden
  • Én regning i måneden
  • Dokumentliste klar
  • Gratis og uforpliktende

Få alltid minst 3 lånemuligheter fra våre partnere

Én liste, én regning når kort, delbetalinger og lån samles hos én bank

I samarbeid med
LendoSamblaAxo FinansZensum

Tjenesten er kostnadsfri & uforpliktende

2 min
Hvor mye vil du låne?150 000 kr
10 000 kr800 000 kr
Løpetid5 år
1 år15 år
Anslått termin
Eff. rente Nominell rente 6,9 % – 23,4 % · effektiv rente 8,19 % – 26,23 % · total 204 087 kr
≈ 3 401 kr/md
Vil du samle lånene dine?
+47

Når du går videre, godtar du vilkårene og personvernpolitikken. Dette er ingen lånesøknad, så du binder deg ikke – du kan også gå rett til lånetilbudene.

Priseksempel: Låner du 300 000 kr over 15 år, blir kostnaden 337 360 kr og totalbeløpet 637 360 kr ved en effektiv rente på 12,85 % (nominelt 11,69 %). Du kan velge 1–15 års nedbetaling, men uten refinansiering er grensen 5 år. Nominell rente fra 6,9 % til 23,4 %, effektiv rente fra 8,19 % til 26,23 %.

Hva er et samlelån?

Samlelån.

Et samlelån er ett nytt lån som betaler ut flere eksisterende gjeldsposter – typisk kredittkort, delbetalinger og forbrukslån – slik at du sitter igjen med én långiver, én rente og én forfallsdato.

RefinansieringslånGjeldssamlingSamle gjeld

Den nye banken sender pengene direkte til dem du skylder. Du får altså ikke beløpet inn på egen konto, og de gamle avtalene blir gjort opp i sin helhet. Etterpå er det bare det nye lånet du betaler på.

Om samlingen lønner seg, avhenger av hva som står på listen din. Kortgjeld med høy rente og flere små avtaler med hvert sitt gebyr er de postene som oftest blir billigere. Et billig lån, som studielånet, bør derimot stå utenfor.

Derfor begynner denne siden med inventaret. Når du vet hva du skylder, til hvem og til hvilken rente, kan du regne på om ett samlet lån faktisk gir lavere totalkostnad. Først da gir det mening å hente inn tilbud. Gjør du det i motsatt rekkefølge, er det lett å la seg lede av et lavt månedsbeløp alene.

Gjeldsinventar

Gjelden din post for post – og papirene banken vil se

Til venstre går vi gjennom de vanligste gjeldstypene og hva som skjer med hver av dem i et samlelån. Til høyre finner du dokumentene du bør ha klare før du søker, så slipper du å lete etter dem underveis.

Gjeld du kan samle

Hver type gjeld behandles litt ulikt. Slik går det med postene på listen din.

  • KredittkortOftest den dyreste posten
    Les mer

    Den rentebærende saldoen blir innfridd av den nye banken. Les mer om å samle kredittkortgjeld. Selve kortet og kredittrammen lever likevel videre til du sier dem opp, og banken vil be deg bekrefte at innfridde rammer blir avsluttet.

  • ForbrukslånNedbetalingslån uten pant
    Les mer

    Restgjelden blir gjort opp, og lånet forsvinner fra Gjeldsregisteret når det er innfridd. Be om et innfrielsesbeløp per en bestemt dato, slik at påløpte renter fram til innfrielsen er med i summen.

  • DelbetalingKjøp delt opp i avdrag
    Les mer

    Delbetaling på møbler, elektronikk eller hvitevarer er kreditt og kan tas med. Sjekk om avtalen har termingebyr per faktura. Da kan det lønne seg å samle den selv om restbeløpet er lite.

  • Fleksibel kredittRammelån uten sikkerhet
    Les mer

    Behandles som et kredittkort: saldoen blir betalt, men rammen må lukkes for at den ikke skal fylles opp igjen. En åpen ramme regnes som fullt brukt når banken beregner om du tåler mer gjeld.

  • InkassosakAvhenger av banken
    Les mer

    Noen banker tar med krav som er sendt til inkasso, andre ikke. Har saken blitt en betalingsanmerkning, blir det mye vanskeligere å få lån uten sikkerhet. Ta kontakt med inkassoselskapet og avklar beløpet før du søker.

  • Studielån og billånBør som regel stå utenfor
    Les mer

    Studielånet hadde 4,602 prosent flytende rente fra juli 2026, langt under et vanlig forbrukslån. Et billån med pant har også ofte lavere rente. Ta dem med i budsjettet, men ikke i samlelånet.

Dokumenter du trenger

Dette kan banken be om når den skal vurdere søknaden og innfri de gamle lånene.

  • BankIDSøknad og signering
    Les mer

    Du signerer søknaden, samtykket til at banken henter opplysninger om deg og til slutt låneavtalen med BankID. Sjekk at BankID virker og at mobilen er ladet før du starter, slik at du ikke blir stoppet halvveis.

  • LønnsslipperDe siste månedene
    Les mer

    Banken vil vite hva du har i fast inntekt. Ha de siste lønnsslippene lett tilgjengelig, og ta med eventuelle tillegg eller trygdeytelser du mottar jevnlig, så blir inntekten riktig vurdert fra starten.

  • SkattemeldingInntekt over tid
    Les mer

    Skattemeldingen viser inntekt, formue og gjeld for et helt år. Den er særlig nyttig hvis inntekten varierer, du er nyansatt eller har inntekt fra flere steder, fordi den gir banken et lengre bilde.

  • Utskrift fra GjeldsregisteretUsikret gjeld
    Les mer

    Gjeldsregisteret viser forbrukslån, kredittkort og andre rammekreditter med saldo og kredittgrense. Sammenlign med din egen liste, og legg til gjeld som ikke står der, for eksempel boliglån og studielån.

  • Innfrielsesbeløp og kontonummerFor hver gammel avtale
    Les mer

    For at banken skal kunne gjøre opp de gamle lånene, trenger den beløp, kontonummer og eventuelt KID for hver av dem. Mange långivere viser innfrielsesbeløpet i nettbanken eller sender det på forespørsel.

  • Faste utgifterBolig, barn og bil
    Les mer

    Husleie eller boliglån, barnehage, bil og andre faste kostnader inngår i beregningen av betjeningsevnen. Har du tallene klare, går søknaden lettere, og du ser selv hvor mye det er rom for hver måned.

Verktøy · Gjeldsinventar

Legg inn listen din og se én samlet rate

Skriv inn hver post fra inventaret med saldo, rente og hvor mange måneder som gjenstår. Kalkulatoren summerer det du betaler i dag og viser hva ett samlelån med renten og løpetiden du velger, ville kostet per måned og totalt. Startverdiene er bare eksempler – bytt dem ut med dine egne tall.

Postene på listen din

Legg til, fjern og endre postene så de stemmer med din oversikt.

Hva slags gjeldSaldo i dagRente %Måneder igjen
Samlet betaling per måned nå
4 197 kr
Samlet saldo
132 000 kr
Igjen å betale med dagens avtaler
178 081 kr

Samlelånet du vurderer

Velg rente og nedbetalingstid for det nye lånet.

Rente på samlelånet12,00 %
3 %30 %
Nedbetalingstid48 mnd.
12 mnd.180 mnd.
Ny månedlig betaling
3 476 kr
Totalt å betale på samlelånet
166 851 kr
Samlelånet blir billigere totalt
11 230 kr
Per måned: −721 kr/mnd.
Totalt: −11 230 kr

Beregningen er et forenklet anslag for annuitetslån og tar ikke med etablerings- eller termingebyrer. Renten du får, avhenger av kredittvurderingen, og en lengre nedbetalingstid kan gjøre totalkostnaden høyere selv om månedsbeløpet går ned.

Fra liste til ett lån

Seks steg fra gjeldsoversikt til innfridde lån

Et samlelån er ikke ferdig når avtalen er signert. Den siste delen – å lukke de gamle avtalene og kontrollere at alt er borte – er like viktig som å finne et godt tilbud.

Steg 1

Skriv ned hver gjeldspost

Saldo, rente, gebyrer og långiver for alt du skylder.

Les mer

Logg inn på Gjeldsregisteret og skriv av hvert lån og kort. Legg deretter til det registeret ikke viser: delbetalinger, studielån, billån og eventuelle inkassosaker. Noter rente, gebyr per termin og hvor lenge det er igjen på hver avtale, så har du hele bildet samlet.

Steg 2

Sorter ut det som skal være med

Dyr gjeld inn, billig gjeld ut.

Les mer

Marker postene med høyest rente og flest gebyrer. Det er dem samlelånet skal erstatte. Lån som allerede er billigere enn det du kan forvente å få, lar du ligge. Summen av de markerte postene er beløpet du skal søke om – ikke mer.

Steg 3

Regn på totalkostnaden

Sammenlign hva du betaler i dag med det nye lånet.

Les mer

Bruk kalkulatoren over med dine egne tall. Se både på ny månedlig betaling og på hva du betaler totalt. Prøv flere nedbetalingstider. Velg den korteste som budsjettet tåler, siden hvert ekstra år betyr flere måneder med renter. Husk etableringsgebyret i regnestykket.

Steg 4

Hent inn og les tilbudene

Én søknad, flere banker, og kredittopplysningsskjemaet.

Les mer

Én søknad via Privatlånet gir deg minst tre lånemuligheter å vurdere. Banken er pliktig til å legge fram et standardisert kredittopplysningsskjema før noe signeres. Sammenlign effektiv rente, gebyrer og totalbeløp i skjemaene, ikke bare den nominelle renten. Du binder deg ikke før du signerer.

Steg 5

Signer – banken gjør opp

Pengene går rett til dem du skylder.

Les mer

Når avtalen er signert med BankID, betaler den nye banken de gamle kreditorene direkte. Du skal altså ikke flytte pengene selv. Fortsett likevel å betale gamle regninger som forfaller før innfrielsen er bekreftet, så unngår du purringer og gebyrer i overgangen.

Steg 6

Lukk og kontroller

Si opp rammer og sjekk registeret etterpå.

Les mer

Si opp kortene og kredittene som er innfridd, eller bekreft at banken gjør det. Sjekk Gjeldsregisteret etter noen uker: de gamle postene skal være borte, og bare samlelånet skal stå igjen. Står noe igjen, kontakter du långiveren som har registrert det.

Myter om samlelån

Fem ting folk tror om å samle lån

Noen av misforståelsene under gjør at folk venter for lenge. Andre gjør at de samler gjeld de burde latt være, eller at de ender med mer kreditt enn før.

Myte 01

Et samlelån gir alltid lavere totalkostnad.

At lavere rente automatisk betyr billigere.

Fakta

Løpetiden kan spise opp gevinsten.

Strekker du gjelden over mange flere år, kan totalen øke selv om renten går ned. Er det nye lånet lengre enn fem år, krever utlånsforskriften som hovedregel at de samlede kostnadene ikke øker. Regn likevel selv.

Myte 02

Du må eie bolig for å få samlelån.

At banken alltid krever pant.

Fakta

Samlelån gis også uten sikkerhet.

Med pant i bolig blir renten ofte lavere, men samlelån uten sikkerhet er vanlig. Banken vurderer da inntekt, samlet gjeld og betalingshistorikk i stedet for verdien av en eiendel, og priser risikoen inn i renten.

Myte 03

All gjeld bør inn i samlelånet.

At jo mer du samler, desto bedre.

Fakta

Billig gjeld skal stå utenfor.

Studielån og lån med pant har ofte lavere rente enn det et samlelån uten sikkerhet kan gi. Tar du dem med, kan du gjøre billig gjeld dyrere. Samle bare postene som har høyere rente eller flere gebyrer enn tilbudet.

Myte 04

Kortene forsvinner av seg selv.

At innfridd saldo betyr avsluttet kort.

Fakta

Rammen står åpen til du lukker den.

Banken betaler saldoen, men kortavtalen og kredittrammen kan leve videre. Banken skal derfor få bekreftet at innfridde rammer avsluttes. Åpne rammer frister til nye kjøp og telles med når du søker kreditt neste gang.

Myte 05

Du kan bruke pengene fritt.

At lånet utbetales til din konto.

Fakta

Pengene går rett til kreditorene.

Ved refinansiering skal banken betale lånet ut til de gamle kreditorene, ikke til deg. Vil du låne mer til noe nytt i tillegg, må det søkes om særskilt og vurderes som et vanlig nytt lån, med egne krav.

Les tilbudet

Ordene du møter i et samlelånstilbud

Tilbudet og kredittopplysningsskjemaet er fulle av uttrykk som avgjør hva lånet faktisk koster. Her er de viktigste, i den rekkefølgen du typisk møter dem.

Det beløpet som skal til for å gjøre opp et gammelt lån eller kort helt på en bestemt dato. Det består av restgjelden pluss renter som har påløpt siden siste forfall, og eventuelle gebyrer. Det er dette beløpet den nye banken betaler, ikke saldoen du så på forrige faktura.

At et nytt lån erstatter ett eller flere eksisterende. Et samlelån er en form for der flere avtaler blir til én. Utlånsforskriften har egne regler for dette: et nytt lån som ikke er større enn gjelden det erstatter, og som ikke øker de samlede kostnadene, kan gis selv om noen av de vanlige kravene ikke er oppfylt.

Den rene renten på lånet, uten gebyrer. Det er den som avgjør hvor mye renter du betaler hver måned. Nominell rente er nyttig for å forstå hvordan lånet regnes ut, men den forteller ikke hele sannheten om prisen hvis tilbudet har etablerings- eller termingebyr.

Renten inkludert gebyrer og andre kostnader, regnet om til en årlig prosentsats. Effektiv rente er det beste tallet å sammenligne to tilbud med, så lenge beløp og løpetid er like. Gjennom Privatlånet ligger effektiv rente mellom 8,19 og 26,23 prosent, avhengig av kredittvurderingen.

En engangskostnad for å opprette lånet. Den trekkes ofte fra eller legges til lånebeløpet. På et samlelån bør du regne med gebyret når du sammenligner med gjelden du har i dag, fordi det må tjenes inn gjennom lavere rente før byttet begynner å lønne seg.

Et fast gebyr som legges på hver faktura. Noen kroner per måned høres lite ut, men over flere år blir det en merkbar sum. En av gevinstene ved å samle mange små avtaler er nettopp at mange termingebyrer blir til ett.

Hvor lenge du skal betale på lånet. Gjennom Privatlånet kan du velge mellom ett og 15 år, men uten refinansiering er grensen fem år. Lengre tid gir lavere terminbeløp og høyere totalkostnad. Velg derfor den korteste tiden budsjettet tåler.

Den vanligste nedbetalingsformen for samlelån. Du betaler like store terminbeløp hele veien, men fordelingen endrer seg: i starten går mest til renter, mot slutten mest til avdrag. Det er derfor ekstra innbetalinger tidlig i løpetiden sparer mest.

Summen av alt du skal betale tilbake: lånebeløpet, alle renter og alle gebyrer. Det er dette tallet du bør sammenligne med summen av det du ellers ville betalt på de gamle avtalene. Er totalbeløpet høyere, betaler du for en lavere månedsrate.

Et standardisert skjema som banken etter finansavtaleloven skal gi deg før avtalen inngås. Det viser rente, gebyrer, løpetid og totalbeløp i samme oppsett hos alle, slik at tilbud fra ulike banker kan legges ved siden av hverandre.

Du kan gå fra en kredittavtale ved å gi melding innen 14 kalenderdager fra avtalen ble inngått. Da må du betale tilbake lånebeløpet og nominell rente for dagene du har hatt lånet, senest innen 30 kalenderdager. Ved et samlelån er de gamle lånene ofte allerede innfridd, så du må ha en plan for pengene.

Spørsmål og svar

Spørsmål om samlelån

Korte svar om hva som kan samles, hva du trenger og hva som skjer etterpå.

  • Hvor mye kan jeg samle i ett lån?

    Gjennom Privatlånet kan du søke om 10 000 til 800 000 kr. Hvor mye du faktisk får, avhenger av inntekten din, samlet gjeld og bankens vurdering av betjeningsevnen.

  • Kan delbetalinger tas med i samlelånet?

    Ja, hvis banken godtar det – delbetaling er kreditt på linje med andre lån. Det lønner seg særlig når avtalen har termingebyr eller høy rente etter en rentefri periode.

  • Hvorfor bør studielånet holdes utenfor?

    Lånekassens flytende rente var 4,602 prosent fra 1. juli 2026, mye lavere enn et vanlig forbrukslån. Å flytte studielånet inn i et samlelån gjør det som regel dyrere.

  • Hvor lang tid går det før de gamle lånene er borte?

    Banken betaler kreditorene etter at avtalen er signert. Det kan ta noen dager før innfrielsen er registrert, så betal regninger som forfaller i mellomtiden.

  • Hva om banken bare vil samle deler av gjelden?

    Da prioriterer du postene med høyest rente og flest gebyrer i samlelånet, og betaler resten etter avtalene du har i dag.

  • Kan jeg angre et samlelån?

    Ja, du har 14 dagers angrerett. Men da må lånebeløpet betales tilbake innen 30 dager, og de gamle lånene er ofte allerede innfridd.

Kort oppsummert

Et samlelån erstatter flere gjeldsposter med ett lån. Den nye banken betaler kreditorene direkte, og du sitter igjen med én rente, én regning og én forfallsdato. Om det lønner seg, avgjøres av hva som står på gjeldslisten din: dyre kort, delbetalinger med termingebyr og forbrukslån med høy rente er de typiske postene å samle, mens studielån og lån med pant bør holdes utenfor.

Start med inventaret. Skriv av alt fra Gjeldsregisteret og legg til det som ikke står der. Ha lønnsslipper, skattemelding, innfrielsesbeløp og oversikt over faste utgifter klare før du søker. Regn så på totalkostnaden med kalkulatoren og velg den korteste nedbetalingstiden budsjettet tåler.

Etter signering er jobben ikke ferdig. Si opp innfridde kort og rammer, og kontroller i Gjeldsregisteret at de gamle postene er borte. Les kredittopplysningsskjemaet nøye og sammenlign effektiv rente og totalbeløp, ikke bare månedsbeløpet. Husk også at du har 14 dagers angrerett – men at lånebeløpet da må betales tilbake innen 30 dager.

Jacob Hartmann
Kontrollert innhold
Faglig ansvarlig

Jacob Hartmann

Eier av Lacuna Digital ApS, som driver Privatlånet

Jacob Hartmann har gått gjennom gjeldstypene, dokumentlisten og reglene om refinansiering på denne siden mot utlånsforskriften, finansavtaleloven, Finanstilsynets veiledning og Gjeldsregisterets egne svar.

Personlig økonomiLån og kreditt
Eier og daglig leder i Lacuna Digital ApS · Arbeider med lånesammenligning og forbrukerøkonomi
Oppdatert: oktober 2026·Tall og regler er kontrollert mot offentlige kilder som Finanstilsynet, Lovdata, NAV og Forbrukerrådet.

Se hva bankene tilbyr for gjelden på listen din

Søk om beløpet som trengs for å gjøre opp de dyre postene, og få minst tre lånemuligheter å sammenligne. Det er gratis, og du binder deg ikke før du signerer.

Lån koster penger. Sett opp et budsjett og vurder om du kan betale tilbake før du sier ja til et tilbud.