Rentefri periode på kredittkort – slik får du dagene uten rente
Når du handler, avgjør hvor lenge kreditten er gratis. Slik får du mest ut av den.
- Tidslinjen forklart
- Eksempel med datoer
- Fellene du bør unngå
- Sammenlign kort gratis
Få alltid minst 3 lånemuligheter fra våre partnere
Minst 3 tilbud fra anerkjente banker og finansagenter på én søknad
Hva er rentefri periode?
Rentefri tid.
Den rentefrie perioden er tiden fra du handler med kredittkortet til fakturaen forfaller. Betaler du hele fakturabeløpet innen forfall, betaler du ingen rente på kjøpene.
Lengden er ikke fast. Kortet samler kjøpene dine frem til en fakturadato, og deretter har du noen uker på deg til forfall. Handler du rett etter fakturadatoen, får du hele neste fakturaperiode pluss betalingsfristen. Handler du dagen før, får du bare betalingsfristen.
Når kortselskapene oppgir et antall dager, er det derfor den lengste mulige perioden. I praksis varierer det fra kjøp til kjøp: et kjøp midt i fakturaperioden får omtrent betalingsfristen pluss en halv måned.
Den rentefrie perioden gjelder bare så lenge du betaler alt. Betaler du bare et minstebeløp eller en del av fakturaen, begynner renten å løpe, og vilkårene for kortet avgjør fra hvilken dato den regnes. Les derfor prislisten før du tar kortet i bruk.
Fra kjøp til forfall
Kjøp, faktura og forfall – tidslinjen steg for steg
Den rentefrie perioden består av to deler: tiden frem til fakturadatoen og betalingsfristen etter den. Slik går et kjøp gjennom systemet.
Du handler med kortet
Kjøpet belastes kredittrammen samme dag eller noen dager senere.
Les merSkjul
Når du betaler i butikk eller på nett, reserveres beløpet først og bokføres når butikken gjør opp. Datoen kjøpet registreres på, er den som teller for hvilken faktura det havner på. Kjøp gjort sent på kvelden eller i helgen kan derfor få en senere bokføringsdato.
Fakturaperioden løper
Alle kjøp frem til fakturadatoen samles på samme faktura.
Les merSkjul
Fakturaperioden er som regel rundt en måned. Kjøp tidlig i perioden blir liggende lenge før fakturaen lages, mens kjøp rett før fakturadatoen nesten ikke venter i det hele tatt. Det er her den største forskjellen i antall rentefrie dager oppstår.
Fakturaen lages
På fakturadatoen summeres alle kjøp i perioden.
Les merSkjul
Fakturaen viser saldoen, forfallsdatoen og hva du minst må betale. Sjekk at alle kjøp stemmer, og at du kjenner igjen hver transaksjon. Oppdager du noe du ikke har handlet, må du kontakte kortutstederen så tidlig som mulig, helst før forfallsdatoen.
Betalingsfristen
Du har noen uker fra fakturadato til forfall.
Les merSkjul
Betalingsfristen er den faste delen av den rentefrie perioden. Hvor lang den er, varierer mellom kortene og står i vilkårene. Legg gjerne inn betalingen som eFaktura eller AvtaleGiro med hele beløpet, slik at du ikke glemmer forfallsdatoen eller betaler for lite.
Du betaler hele beløpet
Ingen rente, og perioden starter på nytt med neste kjøp.
Les merSkjul
Når hele fakturabeløpet er betalt innen forfall, har kreditten kostet deg null kroner i renter. Kortet fungerer da som en gratis betalingsutsettelse. Vær likevel oppmerksom på gebyrer, for eksempel for papirfaktura, valutaveksling eller kontantuttak, som kan komme i tillegg.
Du betaler bare en del
Den rentefrie perioden faller bort for det som står igjen.
Les merSkjul
Betaler du minstebeløpet eller et annet delbeløp, blir resten stående som rentebærende gjeld. Mange kort regner da renten fra kjøpsdatoen, ikke fra forfall. Ubetalt saldo tas med på neste faktura, og renten legges til hver måned slik at gjelden vokser hvis du ikke betaler ned.
Når perioden ikke gjelder
Fem misforståelser om den rentefrie perioden
Ikke alt du gjør med kortet, gir rentefrie dager. Her er antakelsene som oftest ender med en uventet rentekostnad.
Alle kjøp er rentefrie like lenge.
At antallet dager står fast.
Det kommer an på når du handler.
Et kjøp rett etter fakturadatoen kan få over en måned uten rente, mens et kjøp dagen før fakturadatoen bare får betalingsfristen. Det oppgitte antallet dager er maksimum, ikke det du får på hvert kjøp.
Kontantuttak er like gratis som kjøp.
At minibanken behandles som en butikk.
Kontantuttak har ofte rente fra første dag.
Hos mange kortutstedere løper renten fra dagen du tar ut pengene, og det kommer ofte et eget uttaksgebyr på toppen. Sjekk prislisten for kortet ditt før du bruker det i minibanken.
Overføring til egen konto er som et kjøp.
At det bare er å flytte penger.
Overføringer regnes ofte som kontantuttak.
Flytter du penger fra kredittkortet til brukskontoen, behandler mange kortutstedere det som et kontantuttak, med rente fra første dag og gebyr. Les vilkårene før du bruker kortet på denne måten.
Minstebeløpet holder deg rentefri.
At det viktigste er å betale noe.
Minstebeløpet stopper bare purringen.
Betaler du minstebeløpet, unngår du purregebyr og betalingsanmerkning, men resten av saldoen blir rentebærende. Bare full betaling innen forfall gir deg kjøpene uten rente.
Rentefri betyr at kortet er gratis.
At det aldri koster noe å bruke det.
Gebyrer kan komme uansett.
Årsavgift, fakturagebyr, valutapåslag i utlandet og uttaksgebyr påløper uavhengig av renten. Den effektive renten i prislisten viser hva kreditten koster når du ikke betaler alt.
Regneeksempel
Slik regner du rentefrie dager med datoer
Tenk deg et kort der fakturaen lages den 10. hver måned og forfaller den 25. Du kjøper en vaskemaskin til 10 000 kroner den 11. mars, dagen etter fakturadatoen. Kjøpet havner på fakturaen som lages 10. april og forfaller 25. april. Det gir 45 rentefrie dager.
Kjøper du den samme maskinen 9. april, havner den på fakturaen som lages dagen etter. Da forfaller beløpet allerede 25. april, og du får bare 16 rentefrie dager.
Betaler du hele beløpet 25. april, koster kreditten ingenting. Betaler du først 25. mai, og kortet regner rente fra kjøpsdatoen, blir renten på 10 000 kroner rundt 452 kroner med 22 prosent nominell rente for de 75 dagene – i tillegg til eventuelle gebyrer.
Verktøy · Hvis du ikke betaler alt
Se hva kortsaldoen koster når den deles opp
Klarer du ikke å betale hele fakturaen, blir saldoen en vanlig kreditt med rente. Velg saldo, nominell rente og eventuelle gebyrer, og se hva det koster å betale beløpet ned over noen måneder.
Effektiv rente
Beregningen forutsetter like store terminer og fast rente. Kortutstederens prisliste og standardiserte europeiske opplysningsskjema viser de faktiske rentene og gebyrene for ditt kort.
Unngå rentekostnaden
Seks måter å miste den rentefrie perioden på
De fleste rentekostnader på kredittkort kommer ikke av store kjøp, men av små vaner. Har du først fått saldo du ikke klarer å betale, er et lån som samler gjelden ofte billigere enn å la kortrenten løpe måned etter måned.
- Du betaler bare minstebeløpet. Resten av saldoen blir rentebærende, og renten kan regnes helt fra kjøpsdatoen.
- Du betaler for sent. Selv én dag etter forfall kan gi rente på hele beløpet i tillegg til purregebyr.
- Du tar ut kontanter. Uttak i minibank har ofte rente fra første dag og et eget gebyr på toppen.
- Du overfører til egen konto. Mange kortutstedere behandler det som kontantuttak, med rente fra samme dag.
- Du endrer beløpet på fakturaen. Et lavere beløp i nettbanken betyr at differansen blir gjeld med rente.
- Du mister oversikten over kjøpene. Med flere kort og forfallsdatoer blir det lett å glemme en faktura.
Spørsmål og svar
Vanlige spørsmål om rentefri periode
Korte svar om hvordan de rentefrie dagene på kredittkortet regnes.
Hvor lang er den rentefrie perioden?
Det avhenger av kortet og når du handler. Maksimum gjelder kjøp rett etter fakturadatoen, kjøp rett før får bare betalingsfristen.
Hva om jeg betaler bare en del av kortfakturaen?
Resten blir rentebærende gjeld. Vilkårene for kortet avgjør om renten regnes fra kjøpsdato eller forfall.
Gjelder rentefri periode for kontantuttak?
Ofte ikke. Mange kort har rente fra uttaksdagen og et uttaksgebyr. Sjekk prislisten for ditt kort.
Holder det å betale minstebeløpet?
Det holder for å unngå purring, men ikke for å unngå renter. Bare full betaling innen forfall gir rentefrie kjøp.
Hvordan får jeg flest rentefrie dager?
Gjør store kjøp rett etter fakturadatoen, og betal hele fakturaen innen forfall hver måned.
Hvor finner jeg fakturadatoen min?
Den står på fakturaen og i appen eller nettbanken til kortutstederen, ofte sammen med forfallsdatoen.
Kort oppsummert
Den rentefrie perioden på et kredittkort er tiden fra du handler til fakturaen forfaller. Den består av to deler: resten av fakturaperioden og betalingsfristen etter fakturadatoen. Derfor varierer lengden fra kjøp til kjøp – i eksemplet på siden får et kjøp rett etter fakturadatoen 45 rentefrie dager, mens et kjøp dagen før får 16.
Perioden gjelder bare når du betaler hele fakturabeløpet innen forfall. Betaler du minstebeløpet eller et annet delbeløp, blir resten rentebærende, og mange kort regner da renten fra kjøpsdatoen. Kontantuttak og overføringer til egen konto har ofte rente fra første dag.
Få mest ut av kortet ved å gjøre store kjøp rett etter fakturadatoen, betale hele fakturaen automatisk og holde deg unna minibanken. Har du allerede saldo du ikke klarer å betale, bør du sammenligne hva den koster med et lån med lavere rente og fast nedbetaling. Da vet du nøyaktig når gjelden er borte, og du slipper at renten legges til saldoen hver eneste måned.
Jacob Hartmann
Jacob Hartmann har gått gjennom datoeksemplet og renteberegningene på denne siden og kontrollert at forklaringen av fakturadato, forfall og rentefri kreditt stemmer med kortutstedernes vilkår.
Få tilbud på et lån som kan erstatte kortgjelden
Fyll ut én søknad og se hva flere banker kan tilby for å innfri saldoen på kredittkortet. Det er kostnadsfritt å se tilbudene.
Lån koster penger. Sett opp et budsjett og vurder om du kan betale tilbake før du sier ja til et tilbud.